Lukk

Koronakrisen muterer som et virus

De asiatiske markedene har falt med nesten 14 prosent den siste måneden. Siden årsskiftet er Carnegie Asia ned med drøye 10 prosent. Forvalteren Gunnar Påhlson sammenligner koronakrisen med tidligere kriser han har opplevd i løpet av sin lange karriere, og peker på to ting som kan få oss ut av den: massive stimuli og en kulminasjon i virusspredningen.

Gunnar Påhlson, forvalter for Carnegie Asia och Carnegie Indienfond.

De siste tretti årene har vi opplevd en rekke kriser i Asia og på de globale børsene. Alle krisene er ulike.

Akkurat som viruset muterer kriser og endrer karakter fra tid til annen. Det eneste vi vet, er at det kommer et vendepunkt der markedet finner tilbake til likevekten.

Her er noen eksempler på tidligere kriser:

  • 1987 Black Monday oktober. Denne krisen var kortvarig, og aksjemarkedet steg etter tre måneder.
  • august 1990. Den første Gulfkrigen, da Irak invaderte Kuwait. Innhenting i 1991, da USA grep inn militært.
  • September 1992. Svensk finanskrise. Renten steg til 500 prosent på kort sikt. Krisen var relativt langvarig for den svenske økonomien. Det varte helt til 1995 før økonomien hadde hentet seg inn igjen.
  • juli 1997. Asia-krisensom begynte med devalueringen av valutaene til Thailand og Filippinene. Bunnen ble nådd i desember 1998.
  • Mars 2000. IT-boblen Bunnen ble nådd i september 2002. Da hadde markedet falt med 50 prosent. Oppgangen kom da USA startet den andre Irakkrigen i mars 2003.
  • September 2001. 9/11i USA med terrorangrepet på World Trade Center.
  • Fugleinfluensaen i Asia, en kortvarig krise.
  • Sars i Kina og Asia, en kortvarig krise der markedet snudde etter to måneder.
  • 2007–2008 Den globale finanskrisen. Startet i juli 2007, men det store børsfallet kom i september 2008. Børsene nådde bunnen i mars 2009 da USA iverksatte massive støttetiltak.

Spredningen av koronaviruset Covid-19 begynte i Kina i starten av desember i fjor, men det var først under det kinesiske nyttåret at informasjonen ble allment kjent globalt. Den 24. januar var det 2000 smittede i Kina, først og fremst i Hubei-provinsen. På relativt kort tid akselererte smittespredningen i Kina til 85 000 tilfeller, og for et par uker siden flatet den ut.

At de kinesiske myndighetene relativt raskt satte Wuhan-regionen (med 10 byer og 60 millioner mennesker) i karantene, bidro til å begrense omfanget. Kina har også satt inn betydelige ressurser på å få kontroll på smittesporingen. I løpet av en veldig kort periode klarte man å skape mange nye omsorgsplasser ved å bygge tre nye sykehus i Wuhan.

Industrien åpner

Tallet på nye sykdomstilfeller i Kina øker nå med betydelig lavere hastighet, og myndighetene lemper gradvis på reguleringene i de rammede områdene.

Som en følge av de strenge kinesiske tiltakene som ble iverksatt for å forhindre virusspredningen, lå industrien nesten i brakk fra 24. januar til slutten av februar. Nå som tiltakene har fått effekt, gir myndighetene gradvis ordrer om å gjenåpne virksomhetene.

I følge kinesiske myndigheter har 95 prosent av de større industrivirksomhetene utenfor Hubei nå åpnet igjen. For små og mellomstore bedrifter er det tilsvarende tallet 60 prosent. Samlet sett anslår vi at økonomien er tilbake til to tredjedeler av normal aktivitet.

Stengingen vil utvilsomt får en betydelig effekt på Kinas BNP i første kvartal. Innkommende økonomiske data har ikke uventet vært rekordsvake.

Innkjøpssjefenes indeks, PMI, falt til 35, bilsalget falt med 80 prosent sammenlignet med i fjor, og til og med tallet på solgte boliger var rekordlavt. Industriproduksjonen falt med 13,5 prosent i januar–februar og detaljomsetningen med 20 prosent. Investeringene falt med 24,5 prosent i samme periode – det største fallet siden man begynte med disse målingene i Kina.

Kinas BNP-utvikling vil trolig bli negativ eller nær null i første kvartal. Landet mål om vekst på 5,5 prosent for helåret 2020 vil bli vanskelig å oppnå. Avhengig av hvor hardt Kinas eksport rammes av fallet i den globale etterspørselen, kan BNP-veksten for 2020 bli halvert sammenlignet med tidligere års vekst på ca. 6 prosent.

Tross alt har kinesiske aksjer gjort det relativt bra og falt betydelig mindre i verdi enn mange andre globale børser.

3200 avlidna är inte en låg siffra

Jeg tror det skyldes to faktorer: Kina satte inn tøffe tiltak på et tidlig tidspunkt for å forhindre smittespredningen. Erfaring fra tidligere epidemier i Asia viser at børsen fokuserer på spredningsfarten. Når momentumet avtar, er det et positivt signal.

Det skal sies at 81 000 smittede og 3200 døde i Kina ikke er lave tall. Til sammenligning førte Sars-epidemien i 2003 bare til 8000 smittede og 800 døde. Men sammenlignet med Kinas befolkning på 1,4 milliarder er 85 000 smittetilfeller imidlertid en relativt begrenset spredning.

Når vi analyserer spredningen globalt, kan vi i dag konstatere at antall tilfeller utenfor Kina nå overstiger antallet i Kina. Spredningen av viruset har fulgt det samme raske mønsteret som vi opprinnelig så i Kina, og land som Italia, Iran, Sør-Korea og Spania leder an. Totalt har vi 88 000 smittetilfeller og 3200 døde utenfor Kina.

Den andre avgjørende faktoren er kraftige økonomiske støttetiltak på et tidlig tidspunkt. Kina sørget tidlig for å senke banksystemets lånekostnader og dermed gjøre det mulig med støttelån til små og mellomstore bedrifter. Bankenes reservekrav er også redusert for å øke likviditeten i det finansielle systemet.

Kina er kjent for å komme med kraftige stimulansetiltak i kriser, både gjennom penge- og finanspolitikk. Det samme har skjedd under tidligere kriser – nyligst under den globale finanskrisen i 2008, da Kina lanserte en statlig støttepakke på 4000 milliarder svenske kroner, tilsvarende 14 prosent av BNP.

Det er litt for tidlig å si hvor omfattende støtten vil bli denne gangen.

Hvordan vil utviklingen se ut fremover? Det er veldig vanskelig å svare på.

Erfaringene fra Sars-epidemien i 2003 viser at aksjemarkedet henter seg inn før epidemien er over. Sars begynte i januar 2003 og varte til juli 2003. Aksjemarkedet falt med 16 prosent fra januar til mars og snudde deretter oppover. Imidlertid var Sars en mer begrenset epidemi med 8000 smittede og 800 døde.

En annen og nesten glemt faktor i denne sammenhengen var at USA innledet invasjonen av Irak, den andre Irakkrigen, i mars 2003. Invasjonen ble da oppfattet som løsningen på et annet problem, nemlig terrortrusselen som startet med 9.11. i USA. Denne oppfatningen ble senere revurdert av flere grunner, og jeg tror ikke dette ville vært en ønskelig løsning for å redde verden i dag heller.

USA agerar för sent

Den ukjente faktoren akkurat nå er at vi ikke vet hvor alvorlig effekten blir for den globale økonomien. Det ser nå ut til at koronaviruset er den «sorte svanen» (en alvorlig og uforutsigbar ekstern hendelse) som kan føre til global lavkonjunktur.

«En annen ukjent faktor er hvordan selskapenes fortjeneste påvirkes. Jeg tror vi kan regne med en bølge av resultatvarsler fremover.»

USAs økonomi er spesielt utsatt siden landets myndigheter ikke har kontroll på smittespredningen og har handlet altfor sent. En kraftig nedgang i USAs forbruk og investeringer får negative konsekvenser også for Asia, og spesielt for Kinas eksport.

En annen ukjent faktor er hvordan selskapsfortjenesten blir påvirket. Jeg tror vi kan regne med en bølge av resultatvarsler fremover, og dermed rammes åpenbart også aksjeprisingen.

To ting kan redde markedet fremover.

Vi opplever nå kraftige og svært omfattende tiltak fra praktisk talt alle store sentralbanker for å motvirke de negative virkningene på realøkonomien. I tidligere kriser, som vanligvis har vært av økonomisk karakter, har slike tiltak fått børsen til å snu.

Den andre faktoren man bør følge med på, er momentumet i den globale spredningsfarten. Når kulminerer spredningen, for deretter å avta i styrke? Dette vil sende et tydelig signal til finansmarkedene om at de kan snu oppover. I Kina begynte smitteforløpet i midten av januar og flatet ut i begynnelsen av mars. Britiske forskere tror at forløpet kan ta 12 til 14 uker i Europa siden kontinentets ledere har en annen tilnærming enn de i Kina.

I dette scenariet foreligger det dermed en mulighet for at markedet snur i løpet av en tremånedersperiode. De fleste langsiktige investorer har normalt en mye lengre investeringshorisont.