Lukk

Slik fungerer Private Equity – «risikokapital»

Tom Berggren, forvalter i Carnegie Listed Private Equity

De siste årene har det dukket opp aksjefond som spesialiserer seg på risikokapital, eller Private Equity. Tom Berggren, som er forvalter av fondet Carnegie Listed Private Equity, forklarer aktivatypen, grunnen til at risikokapital effektiviserer og forbedrer resultatet, modellen for aktivt eierskap og rollen som risikokapitalselskapenes investeringer har i et mer bærekraftig samfunn.


Hva er et risikokapitalselskap, og hva er fordelen?

Risikokapitalselskaper spesialiserer seg på å investere i selskaper utenfor børs, det vil si Private, og opptrer som aktive eiere. De investerer i selskaper med et stort uutnyttet potensial og tilbyr verktøy som skal bidra til å frigjøre potensialet over en relativt lang investeringsperiode.

Målet er å gjøre selskapene mer effektive og få dem til å vokse. Normalt trengs det kapital og kunnskap for å støtte veksten. Etter noen år med utviklingsarbeid er selskapene vanligvis klare til å bli solgt eller børsnotert (og blir da Public i stedet for Private).

Det interessante her er at risikokapitalselskaper ofte klarer å generere høy avkastning – vanligvis en årsavkastning som er 4–6 prosent bedre enn børsen som helhet. Derfor er Private Equity en voksende aktivaklasse som stadig flere pensjonsforetak og andre institusjoner investerer i. De dyktige forvalterne kan reise nye fond, og kompetansen deres i takt med erfaring, nettverk osv. De mindre dyktige forvalterne klarer ikke å reise nye fond og forsvinner.

To strategier for Private Equity-fond:

  • vekstkapital – kapital som investeres i relativt modne selskaper, og som hjelper dem med å omstrukturere eller utvide virksomheten
  • venturekapital – risikokapital investert i tidlige utviklingsstadier i unge selskaper

Hvordan kan risikokapitalselskapene hjelpe foretakene de investerer i, til å oppnå meravkastning?

  1. De legger til rette for foretakets organiske vekst.
  2. De effektiviserer virksomheten.
  3. De jobber med buy-and-build – det vil si vekst gjennom å kjøpe opp en rekke mindre foretak som ofte har lavere prising. Selskaper med stabil kontantstrøm kan også hente inn ekstern finansiering og dermed oppnå giring på den investerte egenkapitalen.

Etter oppkjøpet bruker man modellen for aktivt eierskap til å øke produktiviteten, lønnsomheten og konkurranseevnen. Dette drives av en stryking av kompetansen på ledernivå, investeringer i digitalisering og andre typer driftsforbedringer.

Når foretaket har nådd sitt fulle potensial, selger risikokapitalselskapet det og leverer en avkastning til sluttinvestorene i fondet.

Modell for aktivt eierskap:

  • Finansiell optimering: Den finansielle strukturen optimeres, styrkes og forberedes for nødvendige vekstinvesteringer.
  • Virksomhetsstyring: Endringer på ledelsesnivå i form av nytt styre med relevant kunnskap som bidrar til bedre resultater og rask vekst.
  • Selskapsstyring: Risikokapitalselskaper har generelt stor sektorkunnskap og kan utnytte synergier og anvende effektive forretningsplaner. En konsentrert eierskapsstruktur gjør det mulig å gjennomføre nødvendige endringer.

Men kan ikke alle eiere gjøre det samme?

Jo selvfølgelig, men mange foretak mangler eiere med sterke ambisjoner om å effektivisere og skape vekst. Søkelyset er ofte rettet mot andre ting, og mange eiere og administrerende direktører foretrekker å tusle i et mer bedagelig tempo. I tillegg mangler man kanskje økonomiske muskler.

En typisk situasjon er at et foretak er en del av et konsern det ikke passer helt inn i. Konsernledelsen prioriterer andre ting, og foretaket får liten oppmerksomhet og ingen vekstfinansiering. Når et risikokapitalselskap kjøper et slikt foretak, kan utviklingen ta fart ved at ledelsen mottar både penger og støtte fra en ny aktiv eier.

Private Equity-selskaper har en langsiktig investeringshorisont og tåler nedgangstider på aksjemarkedet. Under børsfallet i fjor benyttet man anledningen til å investere mer enn vanlig for å gripe mulighetene som dukket opp da selskapsprisene falt. Historisk sett har den aller beste avkastningen blitt skapt etter slike perioder. En vanlig sparer har vanskelig for å gjøre det samme.

Hvilke risikokapitalselskaper skal man investere i?

Carnegie Listed Private Equity investerer i risikokapitalselskaper som har levert høy avkastning over lang tid, og som har en forsvarlig prising på børsen. Man investerer med god diversifisering, dvs. i selskaper med ulike spesialiseringer og geografisk tilhørighet. På denne måten begrenses risikoen, og fondet har taklet børsnedgang bedre enn lignende fond og mange aksjeindekser. Eksempler på spesialiseringer er IT, legemidler, helse, miljø og infrastruktur.

Posisjonene omfatter blant annet verdensledende Private Equity-selskaper som Blackstone, KKR, HBM Healtcare, HG Capital, 3i og Softbank. Vi investerer også i investeringsselskaper som Warren Buffetts Berkshire Hathaway.

Carnegie Listed Private Equity har hatt en årlig avkastning på 15,9 prosent de siste 10 årene, som er 4,9 prosent høyere enn gjennomsnittet for vanlige globale fond (EAA Fund Global Flex-Cap Equity). Med dette tempoet mer enn dobles verdien hvert femte år.

Hvordan jobber dere med bærekraft i investeringene?

Alle investeringer ESG-analyseres. Vi ønsker bare å investere i sunne og bærekraftige selskaper. De aktive eierne er eksperter på selskapsstyring og har utviklet gode rutiner basert på lang erfaring. Noen ganger kan også risikokapitalselskaper gjøre feil. Disse får ofte stor medieoppmerksomhet, for eksempel i helsevesenet – der man spanderer langt større overskrifter på problemene til private helsetjenester enn de til de offentlige. Men det rettes lite oppmerksomhet mot alle fordelene og besparelsene som kan gjøres i det private helsevesenet.

Risikokapitalselskaper har en nøkkelrolle i reisen mot et fossilfritt samfunn. Selskaper som har behov for omfattende omstilling innenfor produksjon og digitalisering, har ekstra mye å tjene på aktivt eierskap og risikokapitalinvesteringer.

Private Equity er noe de fleste store institusjoner i dag investerer i. Gjennom Carnegie Listed Private Equity kan man få tilgang til Private Equity i et fond som handles daglig, og som ikke har minstekrav til innskudd.

Eksempler på norske institusjoner som investerer i Private Equity, er:
Gjensidige Forsikring, Storebrand, Argentum Fondsinvesteringer, DnB NOR, sparebanker, Orkla og Norsk Hydro.

 

Hvis du vil vite mer?

Martin Pantzar

Tel: +46 8-121 55 054
Mobil: +46 724 025 054
martin.pantzar@carnegiefonder.se

Mer om fonder

Listed Private Equity A

Carnegie Listed Private Equity investerer globalt i børsnoterte private-equity-selskaper, med stor spredning på ulike bransjer og geografiske områder. ser mulighetene i en unik aktivatype som tidligere bare var tilgjengelig for...

Mer informasjon
Kjøp fond

Flere artikler

Positivt syn til tross for nervøst marked
Carnegie Listed Private Equity A

Positivt syn til tross for nervøst marked

Etter en lang periode med positiv utvikling snudde aksjemarkedene nedover i september, og alle de større indeksene utenfor Japan og Kina var negative. Som i tidligere perioder med markedsturbulens klarte...

Tom Berggren 6 oktober 2021
God underliggende utvikling og stadig flere avhendinger
Carnegie Listed Private Equity A

God underliggende utvikling og stadig flere avhendinger

I august kom den beste utviklingen i Compass, Pantheon og Chrysalis. Som før gir publiserte rapporter og positive nyheter utslag i høyere børskurser når markedet får konkret informasjon om god...

Tom Berggren 3 september 2021
Digitalisering og vekst
Carnegie Listed Private Equity A

Digitalisering og vekst

I juni ga Carnegie Listed Private Equity en avkastning på +4,0 prosent, og siden årsskiftet har det steget med +25,6 prosent. Månedens beste utvikling ble oppnådd av Chrysalis, Ares Management,...

Tom Berggren 6 juli 2021