total 3 SEK

Ordrelegging

For å få neste NAV-kurs må ordre ha kome inn før tidspunktet som er oppgitt og før fondets brytstid. T = Handelsdag = Forretningsdag.

Total risiko

Et risikomål som måler kursendringer. Oppgis i prosent. Jo høyere prosent, desto høyere volatilitet. Denne beregnes som standardavviket til fondets månedsavkastning i løpet av 24 måneder, multiplisert med kvadratroten av antall måneder i året.

Sharpe-forhold

Risikomål som sammenligner faktisk avkastning på porteføljen minus risikofri rente med porteføljens totale risiko. Porteføljens risiko er definert som avkastningens standardavvik over 24 måneder. Dette kan sies å være betalingen man får for å ta risiko.

Omløpshastighet

Omløpshastigheten måler hvor mange transaksjoner forvalter foretar. Den defineres som summen av kjøpte eller (hvis den er lavere) summen av solgte verdipapirer dividert på gjennomsnittlig kapital. Oppgis på årsbasis.

Referanseindeks

Det foreligger ikke noen referanseindeks, siden det ikke finnes noen indeks som er i samsvar med fondets investeringspolitikk.

Svingpriser

Swing pricing betyr at fondets NAV-rente kan justeres når fondets nettostrømmer (summen av innskudd og uttak i fondet) i løpet av en gitt dag overstiger en terskelverdi. Terskelverdien er et beløp og beregnes med en prosentandel av fondets totale verdi. Dette kalles delvis swing og er metoden for swing-prising som brukes av Carnegie Fonder. Dersom terskelverdien overskrides, legges det til en svingfaktor som er en viss prosentandel og som vurderes å tilsvare kostnadene ved å styre nettostrømmene. Grunnen til at swing pricing brukes er at med store nettostrømmer kan det oppstå større transaksjonskostnader. For at disse kostnadene ikke skal ramme andre andelseiere i fondet, belastes de i stedet andelseierne som forårsaket strømmen ved å justere NAV-satsen med swing-faktor. Nivåene på terskelen og swing-faktor blir gjennomgått av Carnegie Fonder med jevne mellomrom.

SFDR

EU's forordning om berekraftsrelaterte opplysningar.Syftar til å harmonisere regelverket, auke transparensen og samanliknbarheita samt styre kapitalen for å fremje omstilling. Hovudpunkta i SFDR er integrasjon av berekraftsrisikoar, omsyn til hovudsaklege negative berekraftskonsekvensar, klassifisering av fond, rapportering og taksonomien. Artikkel 6 EU's klassifisering av fond som integrerer berekraftsrisikoar eller forklarar kvifor det ikkje blir gjort. Artikkel 8 EU's klassifisering av fond som fremjar ESG men manglar eit uttalt berekraftsrelatert mål. Artikkel 9 EU's klassifisering av fond som har berekraftige investeringar som mål. Målet skal ligge i tråd med aktivitetane definert i EU's taksonomi og målet skal utfordrast, følgjast opp og målast kvantitativt.